Utstilling

Nye medlemmer er ofte usikre på hva kaninutstilling egentlig er for noe. For å delta på utstilling- og hoppearrangementer må man være medlem av NKF. For at kaninen skal kunne delta på utstilling må den være øremerket og så innmeldes til arrangøren innen en oppgitt dato på NKFs godkjente innmeldingsblankett. Videre må en følge arrangørens instrukser om når kaninene skal innleveres (som oftest fredag kveld) og at den skal settes i riktig bur. Så er det bedømmelse dagen etter, og søndag avsluttes som oftest med premieutdeling og så kan kaninene tas ut av bura. Til slutt er det nedrigging av bur og rydding av lokalet, og så kan vi kjøre hjem med kaninene.

 

Norges Kaninavlsforbund ble stiftet i 1897, med ett av formålene, og noe av det vesentlige; å ivareta de forskjellige kaninraser. Norske husdyr har gjennom århundrer fått satt opp standardkriterier om hvordan idealet skal være. Likeså har vi dette på kaniner. Fra starten og frem til 1950 arbeidet vi med dette selvstendig i Norge, men fra da av er dette et nordisk samarbeid mellom Danmark, Sverige og Norge. Vi utveksler også erfaringer om avl og oppdrett med andre europeiske land, slik at vi er godt orientert om hva som skjer utenfor landets grenser.

Fransk vedder blå kappe

I norden bedømmes kaniner etter felles Nordisk Kaninstandard. Hvert land utdanner sine egne dommere, men disse kommer hvert år sammen til felles møter for å diskutere, eller ta nye beslutninger i forbinnelse med bedømming av rasekaniner. Nordisk Kaninstandard, utgitt i 1999, beskriver 58 raser, men flere av disse finnes og er godkjent i flere farger og tegningsvarianter. Sånn sett er det mulig å bedømme ca. 700 forskjellige kaninvarianter. På en stor norsk utstilling er det mellom 50 og 70 varianter. Vi forstår da at en kanindommer har litt av hvert å holde rede på.

 

Kaninrasene deles inn i 6 grupper: kjemperaser, store raser, raser med avvikende pelsstruktur, mellomstore raser, små raser og dvergraser. Belgisk kjempe er vår største rase, med vekt over 7 kg. Dvergrasen hermelin er på 1 kg. Vi har rasen rex, som har kort pels og rasen angora med lang pels, samt lange hengeører på rasene fransk vedder og engelsk vedder.

 

Farge og tegning er det primære for de fleste raser og det de fleste best kan se som den største forskjellen rasene imellom. Dette med farge og tegning er avlerens utfordring og særlig i de raser hvor en idealtegning ikke kan renavles, f.eks. hollendertegningen. Det vil si at selv ved sammenparring av foreldre med lik tegning, er det gjerne bare halvdelen av ungene, som mer eller mindre oppnår idealtegningen. Dette er med på å gjøre det spennende å avle på kaniner.

 

Hver rase blir bedømt etter en poengskala. Følgende 6 punkter på alle skalaer er felles for samtlige kaninraser:

 

  • Vekt (alle raser har fått tildelt en vektskala)
  • Rasepreg og presentasjon
  • Kroppsform
  • Pelsens tetthet
  • Pelsens kvalitet
  • Kondisjon og pleieDet vi nå har nevnt er noen av kaninavlerens oppgaver og det som gir avleren en spesiell interesse: Å avle frem sine egne kaniner så lik standarden som mulig. Så tas kaninene med på utstilling og bedømmes, hvor det bekreftes hvordan de er i forhold til det oppsatte idealet.

 

Lokale foreninger landet rundt arrangerer utstillinger. 30 foreninger er tilsluttet Norges Kaninavlsforbund, og spesialklubber finnes også for noen raser, samt for kaninhoppere. Totalt gir dette en medlemsmengde på ca. 1250. To ganger i året arrangeres Landsutstilling (LU) – om høsten for ungdyr og om vinteren for voksne kaniner over 6 mnd. Da samles mange kaninoppdrettere for å kjempe om pokaler og heder og ære. Men dette gir også alle kaninavlere mulighet til å bli kjent med, og å treffe andre med samme interesse. Her får de da følgelig også anledning til å utveksle erfaringer, samt å tilegne seg mer lærdom om kaninholdet.

 

Rasene utvikles videre ved kjøp og salg, da oppdretterne slik får nytt blod i egen kaninbesetning. Meningen er hele tiden å avle seg frem til den beskrevne idealkaninen.